Vi kan finne spor etter mennesker som har bodd på øya helt tilbake til ca. 3000 år før kr.f. Ei vakker steinøks som er funnet i Vika er ca. 5000 år gammel. Sannsynligvis var det mennesker her lenge før denne tida.

Løkta hadde en meget sentral rolle på Helgeland i tida før vikingtida. ( Merovingertida ) Forskerne mener at Hov på Løkta da var et maktsenter på Ytre Helgeland. Det er gjort en rekke meget interessante funn fra denne perioden. På Hov er det gjort mange gravfunn. Det er bl.a. funnet hårkammer, sylinderformede sølvperler , bronsenåler av ulike typer, jernsakser , beinvevskei , sverd , ulike typer økser , klinkesømmer , bronsespenner av ulike typer , en rekke skjellettrester og mye mer. Ennå finner vi store gravhauger som vitner om denne storhetstida. ( Hov ) På Løkta skole finnes det en del billedstoff fra ulike funn som er gjort.

Store deler av jordeiendommene tilhørte først kirka , deretter ble det krongods. På 1600 –tallet kom store deler av Løktas jordeiendommer til å tilhøre Dønnesgodset fram til nyere tid. Bare i liten grad fantes selveiere i denne perioden. Først på 1800 – tallet voks det fram et handelssted på Kopardal.

Handelsstedet Kopardal var et av de største på Helgelandskysten på slutten av 1800 –tallet. Her var stor handel, gjestgiveri , brennevin og vinutsalg,
fiskebruk, ( tørrfisk , klippfisk og saltfisk ) , en meget vakker hage ble anlagt og stedet hadde anløp av hurtigruta ei tid.

Først på 1800 – tallet voks det opp en gutt i Kopardal som senere skulle bli meget kjent. Hans navn var Hans Johan Fredrik Berg, etter hvert kjent som Norges første akvarellmaler. På Nasjonalgalleriet finnes det flere hundre arbeid av han. I 1998 ble det arrangert ei minneutstilling av akvarellmaleren. Denne ble vist både på høyskolen i Nesna , på Bjørn i forbindelse med Bjørnsmartnan og i Mosjøen.

Mange prominente personer fra inn og utlandet kom innom handelsstedet
og har gitt verdifulle skildringer av hvordan stedet var fra midt på 1800 – tallet.

En særlig dyktig og framsynt mann var Elias Olsen fra Kopardal. Han drev stor gård, bygde opp flere brygger, fikk sammen med en kollega fra Åkvika den første sildnota til Helgeland , drev stort med gjestgiveri , vin og brennevinssalg, storsildfiske og en utstrakt allsidig handelsvirksomhet. Samtidig var han ordfører i Dønnes og Nesna en lang periode.

Ei av døtrene til Elias Olsen var den meget kjente kvinnesakskvinnen Fredrikke Tønder Olsen som startet det første viserguttselskapet i Norge. Om Fredrikke Tønder Olsen finnes det mange spennende og flotte historier som er verdt å lese. Fredrikke Tønder Olsen ble en meget avholdt og aktet kvinne , kvinnesakskvinne, pioner , grynder og symbolet på hva mot og arbeidsinnsats kan føre til

Næringsgrunnlaget på øya på 1800-talllet og første halvdel av nittenhundretallet var kombinasjonen jordbruk/fiske. Fiskerbonden sto sentral her som de fleste steder langs kysten. Etter hver ble næringslivet på øya spesialisert , noe som førte til stadig større vektlegging av jordbruksvirksomheten samtidig med at fisket avtok i betydning

Like etter 1.verdenskrig ble det startet opp med steinuttak i stor stil på Horn. Her ble byggematerialet til gamle Sandnessjøen sykehud tatt ut , hugget til og fraktet til Sandnessjøen.

Oppe i klippene i steinbruddet på Horn ble Dønnas første fagforening startet.

Løkta i dag

Løkta har i dag et moderne og veldrevet jordbruk , fine gårder , 10 –årig grunnskole, moderne og velfungerende idrettsanlegg, barnehage, eldreboliger, post , kirke , helsehus , ungdomshus m.m. Det finnes en rekke ulike lag og foreninger på øya.

Øya har gode kommunikasjoner gjennom fergeforbindelsen med Dønna og Sandnessjøen. Øya har også regelmessig anløp av hurtigbåt som gir gode forbindelser også mot Nesna.

Mer om Løktas historie kan du finne ved å lese Dønna bygdehistorie.
Du finner også noe om Hans J.F.Berg ved å lese årbok for Helgeland.
I årboka for Helgeland vil du også finne en artikkel om Fredrikke Tønder Olsen.

Svein Laumann